Jeg gleder meg til byen skal speile seg i sølepyttene

Ifølge kalenderen har det blitt høst, men været sier noe annet. De rosa skyene lar vente på seg og ullgenseren jeg har gleda meg lenge til å krype inn i må nok vente noen varmegrader til. For første gang siden for alltid gleder jeg meg til mørket skal legge beslag på friheten som kommer med sommeren. Lyset, varmen og lykken som blir distribuert av menneskets syn på denne årstiden har funka for meg helt fram til nå. Overgangen fra å se hvordan mennesket begrenser sin frihet så fort mørket legger seg over byen. De tomme gatene, de misfornøyde ansiktene. Jeg dedikerer høsten til de introverte. De som har brukt hele sommeren på å lengte. Din tid kommer, synger Håkan og nå er den like rundt hjørnet.