Untitled

Jeg husker ikke hvor gammel jeg kan ha vært, ti kanskje, pappa tok meg med på nok en konsert. Han tok meg ofte med på konserter hvor artistene sang de store orda, ord jeg ikke forstod da, men som jeg likevel prøvde å plassere, prøvde å forstå, min forventning til voksenlivet lå i de orda. Nå vet jeg hva de orda betyr, de store og vonde og de gode. Alt handla jo om livet og kanskje høres det enkelt ut, men er det noe jeg har lært dette året er det at ingenting er enkelt. Man skal ikke ta livet forgitt og man skal ikke gjemme seg bak ord. Musikk har gitt meg mye og nå er det høst igjen, min favoritt. Planen er å dra på så mange konserter som mulig i løpet av disse månedene, kanskje er det en måte å overleve på, kanskje er det for å varme meg på de store orda, eller bare fordi jeg for et par timer vil forsvinne i noen andres perspektiv på livet.

Hva er det å være sterk?

Tenk litt på det.

Livet

FY FAEN så herlig det er å overleve.