Pust med magen

Jeg mista meg sjæl og hun jeg fant igjen, var en annen. Jeg måtte ta en pause fra livet for å bli kjent med henne. Jeg veit ikke helt om jeg liker henne enda. Stoler ikke på henne tilstrekkelig nok til å slippe henne helt innpå meg. Jeg antar at alt dette er et resultat av å gå i stykker forså og skulle plukke seg selv opp igjen. Jeg antar at dette er livet som har vist seg fra en ny side. Jeg antar at dette er livet som ga meg et slag i trynet.

Tid er bare et konsept

Nå har jeg hatt denne bloggen et år og jeg skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake til det første blogginnlegget jeg skrev og starta om igjen. Dette året tilhører ikke meg. For et år siden elska jeg Håkans låter, når jeg hører de i dag er det mest for nostalgiens skyld. Jeg håper jeg en gang kan høre på de låtene og ikke finne personer som gjør meg trist mellom linjene, eller som gjør meg tårøyd når en melodi spilles i moll. Jeg håper det er sant som Håkan tror; at när vi går genom, att allt det bästa inte hänt än.

Jeg lever for mye i fortida. Kanskje fordi jeg skulle ønske at jeg kunne brukt den tida som mal på resten av livet, men det blir kanskje aldri som før fordi ting skjer. Tiden fra jeg står opp til jeg går og legger meg, dagene mellom den dagen fram til i dag, det er livet. Jeg lurer på hvordan denne bloggen ser ut et år fra nå.

I dag har jeg:

Rørt rundt i kaffekoppen helt til den brune væsken bleknet og kaffelukta ble borte
Satt meg på en benk for å lese, men endte opp med og nistirre på elva (etter femten minutter gikk jeg hjem)
Stirret inn i veggen bare for å ha noe og fokusere på
Startet på hundre word-dokumenter, ga opp og hvilte henda på tastaturet istedenfor
Vurdert å klippe av meg alt håret
Grått minst en gang i timen uten å skjønne hvorfor
Venta på at kvelden skulle komme så det ble perfekt belysning i hybelen (dvs akkurat passe mørkt, sånn det blir på sommeren, ikke bekmørkt, men koselig mørkt)
Venta på at kvelden skulle komme så jeg kunne gå å legge meg

I dag burde jeg:

Kost meg med kaffe til frokosten sånn jeg bruker å gjøre
Satt meg på en benk med ei bok og gleda meg over det fine været
Skiftet på senga og kanskje vasket badet
Skrevet litt bare fordi å skrive litt hver dag er bra hvis man ønsker å bli forfatter
Tent duftlysene jeg har stående i vinduskarmen (pga lengter til høsten)
Lagt meg med et smil om munnen fordi jeg veit at til helga kommer pappa

Skrive uten å tenke pt 2

Jeg har hjemlengsel, men tvinger meg selv til å bli der jeg er selv om det gjør meg til den ulykkeligste jenta på løkka. Jeg leverte eksamen idag, men mangler forstått å bestå eksamen i livet. Ute regner det, det er fint fordi det minner meg om høsten. Dette kommer mest sannsynlig til å bli sommeren jeg gikk og venta på høsten (selv om de uryddige blomsterbukettene som befinner seg i andres hender er et fint syn). Jeg misbruker tiden og venter på at den skal gå. Følelsesmessig står ingenting på den plassen det skal lenger. Res mig upp, ge mig lust att henga på, synger Winnerbäck og jeg klamrer meg fast til de orda, klamrer meg fast til tekoppen i vinduskarmen og hviler øynene på regnet utenfor.