Nå har jeg hatt denne bloggen et år og jeg skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake til det første blogginnlegget jeg skrev og starta om igjen. Dette året tilhører ikke meg. For et år siden elska jeg Håkans låter, når jeg hører de i dag er det mest for nostalgiens skyld. Jeg håper jeg en gang kan høre på de låtene og ikke finne personer som gjør meg trist mellom linjene, eller som gjør meg tårøyd når en melodi spilles i moll. Jeg håper det er sant som Håkan tror; at när vi går genom, att allt det bästa inte hänt än.
Jeg lever for mye i fortida. Kanskje fordi jeg skulle ønske at jeg kunne brukt den tida som mal på resten av livet, men det blir kanskje aldri som før fordi ting skjer. Tiden fra jeg står opp til jeg går og legger meg, dagene mellom den dagen fram til i dag, det er livet. Jeg lurer på hvordan denne bloggen ser ut et år fra nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar