Skrive uten å tenke pt 2

Jeg har hjemlengsel, men tvinger meg selv til å bli der jeg er selv om det gjør meg til den ulykkeligste jenta på løkka. Jeg leverte eksamen idag, men mangler forstått å bestå eksamen i livet. Ute regner det, det er fint fordi det minner meg om høsten. Dette kommer mest sannsynlig til å bli sommeren jeg gikk og venta på høsten (selv om de uryddige blomsterbukettene som befinner seg i andres hender er et fint syn). Jeg misbruker tiden og venter på at den skal gå. Følelsesmessig står ingenting på den plassen det skal lenger. Res mig upp, ge mig lust att henga på, synger Winnerbäck og jeg klamrer meg fast til de orda, klamrer meg fast til tekoppen i vinduskarmen og hviler øynene på regnet utenfor.