Februar er en jævlig lang blåmandag

Jeg har demontert denne kjærlighetssorgen og bruksanvisningen for å komme tilbake til meg sjæl viste seg å være vanskeligere enn den som følger med flatpakkene på ikea, men jeg kommer meg opp om morningen og klarer å sette pris på de dagene sola varmer i ryggen, de stundene jeg kan gå i alle de gatene og høre på alle de sangene uten å grine eller tenke så mye på deg. Jeg orker ikke lenger være alliert med denne sorgen, tenker på den gata som heter sorgenfri og lurer på hvilken optimist det var som fant opp det navnet.