Over meg har himmelen revna og de rosa skyene jeg er så glad i, ser forurensa ut. Jeg går med stegene til en som er for sent ute til å rekke trikken, selvom jeg egentlig ikke har dårlig tid og selvom jeg veit at det kommer en ny om bare noen minutter, veit jeg også at Knausgård ligger i vinduskarmen og venter på meg og at det i kjøleskapet ligger pizzarester fra i går. Jeg har blitt hun som løper for å rekke trikken som om det var liv om å gjøre. Hun som løper gjennom menneskemylderet og må dukke unna et par paraplyer, drukner sandalene sine i sølepyttene som ikke er til å unngå. Men det er greit, jeg kan godt være den jenta, for i morgen vil alle sølepyttene være borte og kanskje vil de rosa skyene komme som et resultat av solnedgangen, for på yr er det nemlig meldt sol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar