tirsdag 9. mai 2017

Skrive uten å tenke

Regndråpene ligger spredt på asfalten som en souvenir fra de mørke skyene som henger tungt på himmelen. Jeg lurer på når kjærlighet kommer i overgangsalderen. Det bor altfor mange som heter Karl med C i denne byen. Å leve er livsfarlig. Jeg memorerer stunder så godt jeg kan for jeg har levd lenge nok til å vite at de ikke kommer i reprise. På radioen synger Robyn om at det henger en svart sky over byen hennes, jeg tenker at den skyen har flytta inn i hode mitt. Det har allerede blitt mai og klamydiaen sprer seg raskere enn løvetannen i hagen til bestemor. Det finnes altfor mange sanger som gir meg spritsmak i munnen. I parkene ligger mennesker strødd rundt som smelta seigmenn. Jeg blir glad av å sykle med regnet i ansiktet. Hemlengtan er et av de fineste orda jeg veit om. Tenk på alle de fine sangene vi ikke har hørt enda. Det er noe med ikea og en ikke-eksisterende livsglede. Jeg blir alltid glad når jeg ser de som løper for å rekke trikken, de orker selv om de kanskje egentlig ikke gjør det, men det finnes noe der ute som driver dem og det gjør meg glad. Jeg skulle ønske det var sånn at om man sa noe mange nok ganger så ble det sant.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar